Tønnes

              
en har gått ut

          
 på restaurant

,
            
        Kvelde

            
n er ung og na

        
tten er lang
             
        Han tr

              
åler lokalet p

           
å høye tynne b

en
             
        Han pe

              
iler en enslig

       
 dame et sted
            
        Tønnes

              
en går bort og

           
 setter seg ne

d
              
        For i 

             
natt vi'kke Tø

             
nnesen ligge h

      
elt alene

             
       "Døh," 

              
sier Tønnesen,

   
 "kjenner jeg 

deg?"
             
        Damen 

              
ser hardt på h

   
am og svarer "

nei"
             
        Så kom

             
mer forloveden

        
 ruslende over
             
        Og Tøn

             
nesen går ut a

 
lene

             
        Tønnes

             
en slentrer ut

        
 med et smil
            
        En nat

              
tklubb er mere

          
 i Tønnesens s

til
             
        Demped

             
e lys, og dame

        
r og en bar
             
        Og nå 

             
smiler lykkens

             
 gudinne til h

am
            
        Han få

              
r tak i dame o

           
g helt uten sk

am
             
        skryte

              
r han av hvor 

            
utrolig fint h

    
an har'e

             
        "Døh",

              
 sier Tønnesen

   
, "kom hjem ti

l meg,
             
        jeg ha

              
r konjakk og v

             
annseng som ve

nter på deg."
             
        "Ja," 

           
sier damen og 

       
så går de samm

en
             
        og Tøn

            
nesen havner i

   
 baret.

             
        Tønnes

              
en sliter og f

         
år det ikke ti

l.
            
        For kr

            
oppen vil ikke

        
 det Tønnesen 

vil.
             
        Tønnes

             
en maser og me

        
ner det så vel

.
             
        Damen 

             
blir bitter og

             
 skuffet og gå

r
            
        Hun st

              
år ut av vanns

           
engen, kler se

g og går
             
        Og snu

              
r seg og sier 

             
"takk for denn

     
e kvelden"

             
       Tønnese

              
n roper "Døh, 

   
ikke gå,
             
        hvis d

              
u snur meg på 

             
hodet så vil d

en nok stå."
             
        "Døh, 

           
ikke tull jeg 

       
er bare litt f

ull,"
             
        men sv

             
aret er entred

           
ør'n som smell

er.

             
        Tønnes

              
en sovner bedr

         
øvet og trett.
            
        Vannse

            
ngen skvulper 

        
og puten er sv

ett
             
        Og Tøn

             
nesen ligger a

        
lene nå igjen.
             
        Men i 

             
drømmene får h

    
an alt som vil

.
            
        I Tønn

              
esens drømmer 

           
får han det ti

l.
             
        For na

              
tten er nådig 

            
med den som er

    
 alene.

             
        Og nes

              
te dag våkner 

   
han sliten men

 glad
             
        Han? T

              
røbbel med dam

        
ene? Å, langt 

ifra!
             
        Det er

           
 Tønnesens hje

       
m her kan han 

få
             
        bestem

             
me hva han hus

              
ker og hva han

       
 vil glemme.